Station: [15] Kaffeerstatning eller Muckefuck

Allerede på midten av 1700-tallet ble kaffeforbruket begrenset i enkelte tyske delstater. Fordi ekte kaffe var dyr eller vanskelig å få tak i, så folk seg om etter erstatningsprodukter. Enten det var røtter, korn eller andre vekster, ble kaffeerstatningen alltid tørket, knust og brent som kaffe. 
En viktig erstatning for kaffebønner er røttene til cikorieplanten, den blåblomstrende cikorieplanten, som også brukes som medisinplante. Denne kaffeerstatningen ble opprinnelig produsert av nederlenderne så tidlig som i 1650. I 1770 ble den første tyske cikoriefabrikken grunnlagt av Heine og Förster i Braunschweig. Noen år senere fantes det allerede 22 andre produksjonssteder for cikoriekaffe i Braunschweig.
Knust og røstet gir røttene en mørk, kaffelignende drikk uten koffein. Sikoriakaffe kan tilberedes alene eller blandes med frokostblandinger. En annen fordel med den koffeinfrie drikken er at den er trygg for barn.

På midten av 1700-tallet ble det i Nord-Italia laget kaffeerstatning av fiken. Tørket og brent ga fikenene en søtlig drikk. Pakken fra Imperial Company som du ser her, kommer fra Østerrike, ettersom produksjonen av fikenkaffe startet i Wien i 1880. I Tyskland ble fikenkaffe første gang produsert i 1873. 
Senere fulgte kaffeerstatninger laget av korn, som for eksempel Kornfranck-merket. Heinrich Franck og Sønner drev verdens største selskap for kaffeerstatningsprodukter frem til 1914.
Kathrein-erstatningskaffen ble skapt på initiativ av Samuel Hahnemann, homeopatiens grunnlegger, og den katolske presten Kneipp. Begge etterlyste en helsekaffe. Som et resultat utviklet Kathreiner-selskapet en såkalt maltkaffe laget av rug og bygg.
Produksjonen startet i 1891, og den blå Kathreiner-pakningen med portrettet av pater Kneipp regnes som et av de første tyske merkevareproduktene. I 1906 ble selskapet utnevnt til "leverandør til hoffet til Hans Hellighet Pave Pius X og de hellige apostoliske paver". Dette ble kontrastert av mange kaffedrikkere, som mente: "Ingen smaker slemmere enn Kathreiner".
På midten av 1800-tallet oppfant mirakelhelbrederen Arthur Lutze en "helsekaffe" basert på bygg. Produktet ble produsert i Köthen, i nærheten av Leipzig, under navnet "Wittigs Gesundheits-Kaffee" frem til 1900-tallet. 
Etter andre verdenskrig var det fortsatt knapphet på kaffebønner. "Tysk kaffe", en omskrivning for erstatningskaffe, kunne man finne på drikkevaremenyene på pubene. Markedslederen på den tiden var "Linde's Kaffee-Ersatz-Mischung" (Linde's kaffeerstatningsblanding) fra de to gründerne Fritz og Carl Linde fra Nordhorn i Niedersachsen.

I 1944 fusjonerte selskapene Franck og Kathreiner, og i 1954 utviklet de Caro-Kaffee, den første pulverkaffeerstatningen i Tyskland, laget av bygg, malt, cikorie og rug. DDR hadde også en instant maltkaffe kalt "im nu". Den inneholdt bygg, rug og byggmalt og var fortsatt på markedet etter gjenforeningen.