Station: [17] Kaffeavgift og kaffeskatt

Fra midten av 1700-tallet var kaffen ikke lenger forbeholdt aristokratiet, men hadde også nådd middelklassen. Kaffeforbruket økte. Fordi kongeriket Preussen trengte penger, innførte Fredrik den store i 1766 et forbud mot privat import av kaffe. Den kunne bare skaffes fra statlige kilder. I 1780 kriminaliserte Preussen til slutt kaffebrenning med følgende ordlyd: "Det er forbudt for alle og enhver å brenne kaffe i sine hjem eller andre steder, og å føre med seg annen kaffe enn den... fra kongehuset."
Såkalte kaffesøkere - tidligere krigsudyktige soldater - ble utplassert for å utføre kontroller. Disse kaffekontrollørene fikk lov til å gå inn i hus og leiligheter og lete etter brent kaffe. 
Etter Fredrik IIs død forsvant kaffeforbudet i Preussen. I stedet ble det innført importtoll ved grensene.

Vel 150 år senere, sommeren 1948, ble kaffeskatten en nasjonal, tysk forbruksavgift. Frem til 1953 utgjorde avgiften 10 DM per kilo brent kaffe. Ved grensen mellom Belgia og Tyskland brøt det ut væpnede kamper mellom tollere og smuglere, der flere personer ble skutt og drept.
På 1950-tallet hadde tollvesenet i Hamburg fortsatt en servicehund som var opplært til å drikke kaffe.
Per i dag er den nasjonale tyske særavgiften på brent kaffe 2,19 euro per kilo. Den tyske staten genererer inntekter på rundt én milliard euro i året gjennom kaffeavgiften. I tillegg til særavgiften pålegges det en omsetningsavgift på 7 prosent på brent kaffe i Tyskland. En av oppgavene til tollmyndighetene i dag er fortsatt å kontrollere brenneriene med hensyn til mengden brent kaffe. 
Unntaket er nordsjøøya Helgoland og kommunen Büsingen am Hochrhein, som er helt omgitt av sveitsisk territorium.
Bare noen få andre land skattlegger kaffeforbruket. I Europa er det Tyskland, Belgia, Litauen, Danmark, Norge, Sveits og Hellas.